Tilbake til stoffkolleksjonene

Stoffvekt og bredde: sammenlign g/m², løpemetervekt og brukbar klippebredde

To tilsynelatende sammenlignbare tilbud kan beskrive forskjellige mengder. Før du velger ull eller blandingsstoff til kåper, må vektenheter, ferdig bredde og faktisk brukbar klippebredde ha samme grunnlag. Da skiller du en spesifikasjonsforskjell fra en omregning og forstår hvorfor lavest meterpris ikke alltid gir lavest stoffkostnad per plagg.

Sammenligner du flatevekt eller løpemetervekt?

GSM betyr gram per kvadratmeter (g/m²); g/m er vekten av én meter langs rullen ved oppgitt bredde. For et jevnt stoff med samme breddegrunnlag gjelder g/m = g/m² × bredde i meter. Et tenkt stoff på 400g/m² med bredde 1,50m veier omtrent 600g/m, ikke 400g/m. Dette er regneeksempler, ikke Fred Textile-produktspesifikasjoner. Hvis jarekantene avviker fra stoffkroppen eller målingene bruker ulike breddegrenser, be om en passende målt verdi i stedet for å behandle en enkel omregning som nøyaktig.

Hvilken bredde kan tilskjæringen faktisk bruke?

  • Skill nominell eller total bredde fra brukbar klippebredde; oppgi om jarekantene er med i målet.
  • Bekreft målemetode, kondisjonering, breddetoleranse og identitet på ferdigbehandlet prøve eller produksjonsparti.
  • Kontroller om gjentatte kantfeil, etterbehandlingsvariasjon eller planlagt mønsterplassering reduserer brukbar bredde ytterligere.
  • Gi produsenten avtalt brukbar bredde før leggplanen; nominelt 150cm betyr ikke automatisk 150cm som kan klippes.

Sett tilbudene på samme grunnlag før prissammenligning

Ved kilopris bruker du avtalt ferdig masse per løpemeter: kg/m = g/m ÷ 1000. Multipliser kiloprisen med kg/m for å få en sammenlignbar meterpris. Kontroller også om etterbehandling, emballasje, leveringsvilkår og testing er inkludert. Et bredere stoff kan gi mer brukbart areal per meter, men kvadratmeterprisen forutsier heller ikke alene utbyttet per plagg. Mønsterdelenes mål, størrelsesblanding, rutetilpasning og luvretning bestemmer hvordan delene får plass innenfor arealet.

Bekreft forbruk med en prøveleggplan, ikke et standardpåslag

Be produsenten om en leggplan eller prøveklippeplan med riktig størrelsesforhold, brukbar bredde, mønsterrapport og retning. Skill reserve for krymping eller forberedelse fra mønstertilpasningstap og feilbortfall, slik at samme margin ikke legges til to ganger. Noter hvilken stofftilstand vekt og bredde gjelder; kontroller planen på nytt ved endret etterbehandling eller bredde. ISO 3801 gjelder vevde stoffers masse per lengde- og arealenhet, men gir ingen generell innkjøpstoleranse eller universelt kåpeforbruk. Bekreft artikkelspesifikasjon og ordrevilkår med Fred Textile før produksjonsmengden fastsettes.

Regneeksempel: lik løpemetervekt, ulik flatevekt

Anta to jevne stoffer som begge er oppgitt til 400g/m. Med bredder på 1,50m og 1,40m blir beregnet flatevekt omtrent 267g/m² og 286g/m². Lik lengdevekt betyr ikke lik GSM. Eksemplet forutsetter samme målegrenser og stofftilstand; avrundede tall er ikke aksepttoleranser. Gjør centimeter om til meter før beregningen, og behold opprinnelige enheter i sammenligningstabellen.

Bruk kolonner for vektenhet, total eller brukbar bredde, sluttbehandling, nominell eller målt verdi, toleranse og godkjenningsreferanse. Sjekk om oppgitt vekt er nettostoff eller brutto med hylse og emballasje. Forsendelsens bruttovekt erstatter ikke materialets nettovekt direkte i omregning av kilopris. Registrer hvem som bekreftet dataene, og hvilken prøve eller hvilket parti de gjelder. Ved avvik avklares målegrunnlaget før ordremengden endres; ikke rett bare en etikett. Regnestykket viser en uoverensstemmelse, men avgjør ikke leverandørens aksepterte spesifikasjon uten bekreftelse.

Send stoffreferanse og produsentens krav til brukbar bredde via kontakt. Vekt, toleranse, prisgrunnlag og tilgjengelighet må bekreftes for den aktuelle ordren.

Diskuter stoffspesifikasjonen